- Det blir julelys i år

Etter at Hammerfest Næringsforening først kom med nyheten om at det ikke ville bli mørketidsbelysning i Hammerfest denne vinteren, kan de nå komme med kontrabeskjed.

– Det blir julelys i år, sier styreleder Yngve Sletten glad.
 

Etter at avisa Hammerfestingen skrev om at lysene ville utebli i år, opprettet Kari-Ann Iversen en spleis i frustrasjon. Der har det i skrivende stund kommet inn nærmere 140 000 kroner.

– Vi er veldig takknemlige for spleisen, den bidrar selvfølgelig sterkt inn til at vi får det til, sier Sletten.
 

Han påpeker at selv om de er takknemlige, så er ikke dette bærekraftig.

– Det var ikke dette vi ønsket. Vi ønsket ikke en spleis fra byens befolkning, sier han.
 

For pengene fra spleisen er ikke nok til å dekke opp de utgiftene det faktisk er å ha lysene oppe i vintermånedene.

– I tillegg til spleismidlene, som vi må avklare en del rundt, så kommer vi til å stille en betydelig sum fra foreningen sin side for å dekke opp det som kommer til å være årets kostnader. De er litt høyere enn det spleisen er, men vi ser jo betydningen av julelys for Hammerfest-samfunnet, sier direktør i næringsforeningen, Lars Bjørkli og fortsetter:
– Når engasjementet har vært så stort og spleisen har kommet på bordet, og det økonomiske bidraget som vi etterlyste og forsøkte å finne har kommet på plass, så er det også lettere for oss å forsvare at vi igjen skal bruke penger på å sikre at det blir god stemning i Hammerfest sentrum også i 2025.

Møter samme utfordring neste år
Bjørkli sier det har vært gledelig å se hvor mye lys faktisk betyr for folk.

– Det betyr jo mye for oss og har gjort det i mange år, både for organisasjonen og bedrifter i byen. Så det er gledelig å se at det har en betydning for folkene som bor her, og det er også veldig viktig.

Katrine Næss er styremedlem i foreningen, og hun understreker at de altså må gå inn i spleiselaget selv også for at det skal bli lys i år.

– Vi har allerede gått inn med 110 000 for å dekke reparasjoner i år, og det gjenstår masse kostnader for å få hengt opp dette. Ikke minst alle utrykningene man har i løpet av den tiden det henger oppe, for å fikse ting underveis. Så vi vet at det fortsatt er masse kostnader som vil løpe, sier Næss.
 

Hun påpeker at årets store bidrag fra folket var nok til at de bestemte seg for å henge opp i år, men at de fortsatt står foran samme utfordring neste år.

– Vi har ikke landet en bærekraftig løsning for dette, og vi som forening ønsker ikke å ha en årlig kronerulling fra folket. Vi mener dette burde ligge som et spleiselag mellom kommune og næringsliv, sier Næss.

Flere nødvendige reprasjoner
Bjørkli sier de har hatt gode diskusjoner med ulike parter for å se hvordan de kan finne en modell som har det bærekraftige elementet de leter etter.

– En del av dette engasjementet har åpnet noen dører, og vi er glade for å ha kunnet gå inn i de dialogene. Men vi har fortsatt ikke landet en løsning, og må fortsette arbeidet. Det kommer til å bli viktig for å sikre den langsiktige delen av det hele, sier Bjørkli.

Noen av reparasjonskostnadene de har i år er knyttet til vaierne i Sjøgata hvor deler av lystaket datt ned sist vinter.

– Den må vi sette opp igjen, og vi gjør også noen ytterligere forbedringer der ved å heve den litt, og det skal en entreprenør nå gå i gang med, sier Bjørkli.

I tillegg til oppheng, nedtaking og eventuelle utrykninger, kommer det etter det avisa forstår garantert andre uforutsette kostnader.

– Det er alltid rundt en del av gårdene at vi ikke vet hvordan strømsituasjonen er, men det må vi ta som det kommer. Så det vil være noen uforutsette kostnader som kommer, og da kommer også liftleie i tillegg.

Budsjettert med over 200.000

– Hvor mye kostet dette i fjor?

– I fjor brukte vi 184 000 på det som heter åpning av Lysbyen. Inne i den summen ligger det åpningsarrangementet vi hadde med Emma Mikkelsen som sang, tog gjennom sentrum, og også oppheng, nedtaking og noen av de vedlikeholdsbitene som måtte gjøres, sier Bjørkli og fortsetter:

– Det er også mer av det enn de 184 000, så det vil være vanskelig for oss å gå inn i det åpningsarrangementet i år, fordi det gir oss ytterligere kostnader. Men jeg tenker det viktigste for folk er vel at det blir lys og at de tennes, og det skal vi klare.

De forteller at i år er det budsjettert med over 200 000.

– Og det er uten åpningen av Lysbyen-arrangementet som vi har hatt tidligere, sier Bjørkli.

Har prøvd flere ting

Sletten påpeker at en del av kritikken de har fått har gått på at det ikke har vært prøvd andre ting.

– Lysbyen-arrangementet er et godt eksempel på det. Vi prøvde å prosjektfinansiere med næringslivet for å få til en større greie, for å kunne finansiere dette. Så det har vært prøvd mange forskjellige inngangsverdier over mange år. Både med ringerunder rundt til næringslivet, forskjellige prosjekter, økt oppetid, men da øker også kostnadene våre. Det stemmer ikke at vi ikke har prøvd, og vi følte oss litt presset nå, sier han.

Han viser til at de er en forening som skal være et nullsumspill-foretak, noe som betyr at pengene de får inn skal brukes på medlemmene sine.

– Hvert eneste år de siste årene har vi tapt penger. Vi går i minus, og det meste av det kan bare gå rett til lysoppheng. Og vi kan ikke sitte og tappe egenkapitalen vår fram i tid, sier Sletten.

Avisa Hammerfestingen har tidligere skrevet om Even Lund som kom med en oppfordring til Hammerfest Næringsforening.

– Om de legger 100 kroner ekstra på medlemskontingenten som er øremerket sentrumsbelysningen. Det er enkelt og greit, sa Lund.

Sletten påpeker at med omtrent 180 bedrifter tilsier dette 18 000 kroner.

– Det hjelper på, men det vil ikke løse problemet. Det skaper ikke bærekraft. Du må jo opp på 1000 kroner økning per medlemsbedrift, sier han og fortsetter:

– Det er uansett årsmøtet som vedtar kontingenten, men det er vanskelig å si om man kan øke med så mye som 1000 kroner per bedrift for å få dette til å gå i hop.

Tidligere var det Hammerfest brann og redning som både hang opp og tok ned julelysene, slik er det ikke nå mer.

– Dette bidro kommunen med, men så tok kommunen bort dette og sa de måtte ha betalt. Det er klart at det var et betydelig bidrag for vår del at noen hang opp, passet på og tok det ned, det har masse å si på tallene, sier Sletten og fortsetter:

– Så er jeg jo enig i at man ikke bare kan springe til kommunen hver gang man trenger penger til noe, men kommunen er en betydelig stor gårdeier i Hammerfest sentrum, så jeg vil ikke frita dem helt.

- Burde engasjere kommunen

Bjørkli sier engasjementet viser at lysene er et bolysttiltak i ordets rette forstand.

– Det er noe som gir glede utover bare tradisjonell handel. Det tenker jeg er viktig å ha med seg inn i de videre diskusjonene. Det er et samfunnsrettet tiltak som har større effekt mener jeg. Det viser også engasjementet og givergleden også, sier han.

Næss påpeker at kommunen tidligere har vedtatt en egen lysplan.

– Så dette er noe som burde engasjere kommunen, sier hun.

Hun forteller at de syntes det var forferdelig å trekke konklusjonen om at lysene ikke skulle henges opp.

– Jeg har selv vært i styret i to år, og jeg tror vi har diskutert julelys på ni av ti møter. Så det å gå ut og gjøre det drastiske tiltaket var jo et håp om å få innspill utenfra. Det har vi klart å oppnå, så det er kjempebra, sier Næss.

– Derfor er vi kjempeglade for å kunne si at det blir lys i 2025, og vi skal gjøre så godt vi kan for at de skal lyse og at det blir god stemning, legger Bjørkli avsluttende til.